Pågående kunstnerisk prosjekt
Photo: Alexander Supertramp.
Ritual som kunstnerisk form
Det rituelle dramaet kan sees på som et språk. Den egenutviklede Kunstliturgien tar altså utgangspunkt i de kristne ritualer og sakramenter. Prosjektet kunne like gjerne hatt fundament innenfor en annen religiøs praksis. Den kristne kirke har ingen ekslusiv status som kultisk rom. Men på grunn av min bakgrunn som organist, mitt ønsket om å bringe orgelet inn i kunstverden i tillegg til kristendommen som religiøst orienteringspunkt i kulturen jeg er født inn i, var det nærliggende at det var de kristne rom og handlinger som jeg gikk inn i.
For å innstifte en ny kult, hellighet, verdensorden, er det en gammel strategi å bygge videre på eksisterende hellige handlinger, steder og tankegods. Ett kjent eksempel er hvordan innstiftelsen av nattverden var betinget av et allerede eksisterende jødisk rituale. Slik er også min strategi. Ved å ta utgangspunkt i de ulike ledd i den kristne liturgien og bruke det som dramaturgisk skjelett for mine performancer. Det handler om, på utopisk vis, å fortelle en “ny” historie innenfor en allerede eksisterende rituell struktur.
Opplysningsfilosofien og positivismen har ansett religionen som en feiltakelse i Vestens historie. Men antropologen og filosofen René Girard mener at det å praktisere religion er noe vi gjør uansett. Vi er rituelle av natur. Livet bindes ikke sammen av fornuften slik vestlig tenkning tenderer å tenke. Girard mener det er det ritualene som gjør. Mine erfaring fra mine tidligere performanceprosjekter er et eksempel på at ritualer kan virke uavhengig av religiøs tro eller indre overbevisning. At kun utføring av handlingen kan være tilstrekkelig for at ritualet virker. For, som Girard skriver, det å gjennomføre et rituale er tro. Det moderne individets lukkhet overfor verden i den forstand at livet i stor grad er selvreferensielt. Det er kun vår egen historie tanker og handlinger står i relasjon til. Ritualene kan knytte våre liv til en større fortelling og til hverandre. Ritualer kan restaurerer forbindelsen mellom øyeblikket og fortiden.
Photo: Ola Flaaten. From Der Letzte Mensch. Berlin Art Week 2014. Curator Maria Veie Sandvik