Storkunstsolteddystaten
I samarbeid med performancekunstneren Julian Blaue grunnla vi i mai 2008 under samtidsmusikkfestivalen ”Happy Days” vår egen stat. Våre utopiske visjoner om estetikken som menneskets egentlige målestokk fikk her sin realitet. Den nietzscheansk -inspirerte stat, Storkunstsolteddystaten, ble grunnlagt på Youngstorvet der en ”Jernmann” som filosoferer med hammeren er vår Gud. Vi skapte på denne måten et relasjonelt utgangspunkt for en lang rekke med performative happenings, forestillinger og tekster. Blaue fanatiserte seg selv som den fascistiske diktator Julian Apostata Blaue, mens jeg performet rollen som den maksimalistisk-dionysiske statsmusiker Euterpe. Som en antitese til vår sosialdemokratiske stat, krevde vi innenfor vårt territorium at estetikken skulle stå over etikken. ”Storkunsten” ble i vår stat hyllet som den eneste sannhet og realisert gjennom pianospill, tekstfremføring og skuespill.
Storkunstsolteddystatens Eksilregjering
Høsten 2008 ble vi invitert til å holde en performance på Kunstnernes Hus. Siden vi ble kastet ut av vår egen stat som vi grunnla på Youngstorvet våren før av Oslo Kommune og Securitasvakter, var det logisk å stifte en eksilregjering. Vi tematiserte under performancen den institusjonelle etableringen og dermed ufarliggjøring av kunsten (som i Kunstnernes Hus), at kunsten kun kan overleve i ”eksilregjeringstilværelse”. Ved at Blaue kastet seg ned i over fem timer foran vår Gud, Jernmann in absentia (selvlagd trefigur), mens jeg spilte verker av J.S. Bach på klaver insisterte vi på det vi kalte kunstens totale virkelighet.
Storkunstsolteddystatsreligionen
Vinteren 2008/09 utvidet vi den tankemessige, musikalske og performative dimensjonen rundt Storkunstsolteddystatsprosjektet. Dette arbeidet resulterte i en helaftens forestilling i Kulturkirken Jakob april 2009 ved navn: Storkunstsolteddystatens Religionsgrunnlegging. Vi ble i utgangspunktet inspirert til å grunnlegge en Bestialitetsreligion ut fra ønsket om å gi Storkunstsolteddystaten en metafysisk forankring. Men en irrasjonell kunstnasjon kan ikke funderes i demokratisk opplysningsfilosofi. Fundamentet måtte være mytologisk-religiøst. Religionens sentrale dogme er at smerte kan bli lykkens årsak. Noe som vi under performancen forsøkte å ”bevise”; jeg ved å innta den stigmatiserte Maria Magdalenas offerrolle og Blaue med sin flammende prediken og rituelle selvpisking.
Den Bestialitetsteologiske Fakultetsgrunnlegging
Den Bestialitetsteologiske Fakultetsgrunnlegging på Black Box Teater mars 2010 sto i direkte forbindelse til vår siste performance, stiftelsen av Storkunstsolteddystatsreligionen. Smertepåstanden, som under religionsgrunnleggingen fremsto som poetisk fanatisme og relasjonell sannhet, ble i det aktuelle prosjektet diskutert, ”bevist” og teoretisert. En større teoretisk egenutviklet avhandling, Lidelsesfilosofien, dannet grunnlag for manus. Under Fakultetsgrunnleggingen ble det altså avprøvd hvorvidt lidelse, forstått som et attraktivt livsmoment, også er et holdbart filosofisk konsept. Fakultetsgrunnleggingen ble avholdt som en blanding av ”gudstjeneste” og smertekonferanse. Filosofen Arne Johan Vetlesen, som bl.a. har skrevet boken Smerte utfordret våre lidelsesteser. Alt akkompagnert av massiv orgelmusikk og kroppsfremføringer som underbygget lidelsesfilosofien.